wordify
bokmålsordboka
trasé, trase
SUBSTANTIV
Fr. av tracer ‘trekke’; sm_o_s trasere
Linje stukket ut for vei, kraftledning eller lignende
Rute, vei som kommunikasjonsmiddel kjører
trase
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som trase
Mat. skjæringslinje mellom to plan
trase
SUBSTANTIV
Uvisst opphav
fille
Klærne var bare traser
nynorskordboka
trase, trasé
SUBSTANTIV
Frå fransk perfektum partisipp av tracer; sjå trasere
Utstukken linje for veg, kraftleidning eller liknande
Veg som eit køyretøy bruker eller nokon vel å følgje
trase
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med tære
fille
Kleda var berre trasar
trase
SUBSTANTIV
Same opphav som trase
Skjeringslinje mellom to plan