wordify
bokmålsordboka
trapper
SUBSTANTIV
Engelsk av trap ‘felle’ (I)
Nordamerikansk pelsjeger
trapp
SUBSTANTIV
Fra lavtysk av trappen ‘stampe, trå hardt’; samme opprinnelse som trampe
(rekke av) sammenhengende trinn eller avsatser
Hun gikk opp trappa
To trapper opp og til venstre
trappeoppgang
Leke i trappa
Gardintrapp, rulletrapp, laksetrapp
På trappene
(være) nær forestående
Slite trappene hos
Komme ofte til (noen)
trappe
VERB
Etter engelsk escalate ‘øke gradvis’; av trapp
Endre aktivitetsnivå
Trappe ned
Minske gradvis, nedtrappe
Trappe opp
øke gradvis, opptrappe
nynorskordboka
trapper
SUBSTANTIV
Engelsk av trap ‘felle’
Nordamerikansk pelsjeger
trapp
SUBSTANTIV
Frå lågtysk av trappen ‘stige tungt, stampe’
(samanhengande rekkje av) steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
Gardintrapp
Kjellartrapp
Rulletrapp
Vindeltrapp
Ho gjekk opp trappa
Han kom i trappa
Slite trappene hos
Kome ofte til (ein)
På trappene
I kjømda
Rekkje av avsatsar som liknar ei trapp
Laksetrapp