bokmålsordboka
traké, trake
SUBSTANTIV
Gr. trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, egentlig ‘ru åre’
I_zool: rørformet åndedrettsorgan hos insekt
Bot. kar hos plante
nynorskordboka
trake, traké
SUBSTANTIV
Gresk trakheia (arteria) av trakhys ‘grov, ujamn’, eigenleg ‘grov åre’
(system av) luftrøyr som er andingsorgan hos insekt, tusenbein og andre leddyr som lever på land
Vedrøyr
trakeide
SUBSTANTIV
Sisteleddet samanheng med -id
Lang, spiss daud celle i ved som tener til vassleiing og avstiving