bokmålsordboka
trafikk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, fra italiensk traffico ‘handel, ferdsel’
Ferdsel, strøm av gående eller kjørende
En politimann dirigerte trafikken
Stor, livlig trafikk ute på fjorden
NSB klarte å avvikle trafikken normalt tross avsporingen
Han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende trafikk
Rushtrafikk, flytrafikk, turisttrafikk
Det å sende eller befordre
Passasjertrafikk, godstrafikk
Det har vært stor trafikk på foreningens nettsider
Forkastelig framgangsmåte eller virksomhet
Lyssky trafikk
Gatetrafikk
trafikkareal
SUBSTANTIV
Areal som er opparbeidet og blir brukt som vei eller parkeringsplass
trafikkbølle
SUBSTANTIV
Person som opptrer hensynsløst i trafikken
trafikkfelle
SUBSTANTIV
Av felle
Risikofylt sted for trafikanter
nynorskordboka
trafikk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’;
Ferdsel av køyretøy, syklistar og fotgjengarar på ein veg, ei gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.; ferdsel
Politiet dirigerte trafikken
Det er størst trafikk fredagane
Livleg trafikk på fjorden
Det å sende eller frakte noko
Til dømes:
Stor trafikk på telefonnettet
Livleg trafikk på torget
Forkasteleg framgangsmåte, verksemd
Lyssky trafikk
trafikk-kaos, trafikkaos
SUBSTANTIV
Uframkomelege og kaotiske tilhøve på grunn av stor og dårleg regulert trafikk
trafikkareal
SUBSTANTIV
Areal som er opparbeidd og blir brukt til trafikk og parkering