wordify
bokmålsordboka
tov
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt þof ‘tøv’
floke
tove
SUBSTANTIV
floke, vase
tovegskommunikasjon, toveiskommunikasjon
SUBSTANTIV
Kommunikasjon der to parter er aktive
tovegsforbindelse, toveisforbindelse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
tov
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt þóf ‘tøv’
Ihoptøving, til dømes av ull eller ulltøy; floke
Garnet tek ikkje tov (let seg ikkje tøve)
Ihoptøvd garn, tøy til for; filt
tove
SUBSTANTIV
Norrønt þófi
floke, vase, tov
tovefjøl, tovfjøl
SUBSTANTIV
Fjøl med trenibber til å tove ullplagg på