wordify
bokmålsordboka
totem
SUBSTANTIV
Gj eng. fra et nordam språk
Dyr, plante el naturfenomen som en stamme identifiserer seg med og dyrker som guddom
totemdyr
SUBSTANTIV
Jamfør totem
totemisme
SUBSTANTIV
Hos naturfolk:
Samfunnssystem der befolkningen er delt opp i grupper med hvert sitt totem
Det å tro på totem
totempåle
SUBSTANTIV
Høy påle med utskåret eller malt bilde av totemdyr
nynorskordboka
totem
SUBSTANTIV
Eng. frå eit nordam språk
Dyr, plante el anna naturfenomen som ei stamme identifiserer seg med og ærar som ein slektning
totemdyr
SUBSTANTIV
Dyr som er totem (for ei viss gruppe)
Det er forbode å drepe eller ete eit totemdyr
totemisme
SUBSTANTIV
Samfunnssystem kjenneteikna ved at samfunnet blir oppdelt i ymse grupper, kvar med sitt totem
totempåle
SUBSTANTIV
Høg, utskoren treskulptur laga av urfolk på nordvestkysten av Nord-Amerika