wordify
bokmålsordboka
torpedo
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, eller engelsk, fra latin etter navnet på en slags elektriske rokker, av torpere ‘være stiv, lam’
Selvbevegelig prosjektil som skytes mot skip
Pengeinnkrever som bruker eller truer med vold for å gjennomføre oppdraget
torpedobåt
SUBSTANTIV
Mindre, svært hurtiggående marinefartøy med torpedoer som hovedvåpen
torpedojager
SUBSTANTIV
Fartøy som brukes til å uskadeliggjøre torpedobåter
torpedere
VERB
Treffe, senke med torpedo
Torpedere et skip
I overført betydning: angripe hardt, forhindre, forpurre
Torpedere forhandlingene
Torpedere en teori
nynorskordboka
torpe
VERB
Av torp
Refleksivt:
Torpe seg
Flokke seg
torpedo
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, engelsk, av latin torpere ‘vere stiv, lam’, etter namnet på ei slekt elektriske skatefiskar
Sjølvdrive undervass-prosjektil
Skipet er råka av ein torpedo
torpedobåt
SUBSTANTIV
Lett, snøgt marinefartøy som har torpedoar som hovudvåpen
torpedonett
SUBSTANTIV
Metallnett til vern mot torpedoar