wordify
bokmålsordboka
torp
SUBSTANTIV
Norrønt þorp
Mest om norrøne forhold: liten gård, småbruk
torpedo
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, eller engelsk, fra latin etter navnet på en slags elektriske rokker, av torpere ‘være stiv, lam’
Selvbevegelig prosjektil som skytes mot skip
Pengeinnkrever som bruker eller truer med vold for å gjennomføre oppdraget
torpedobåt
SUBSTANTIV
Mindre, svært hurtiggående marinefartøy med torpedoer som hovedvåpen
torpedojager
SUBSTANTIV
Fartøy som brukes til å uskadeliggjøre torpedobåter
nynorskordboka
torp
SUBSTANTIV
Norrønt þorp
Husmannsplass (utan jord); liten gard, småbruk
Torp og tun
Dårleg, ringt hus
Han har berre eit torp å bu i
Samling av små og ringe hus; liten tettstad
Flokk, hop (særleg av ringe folk); rampeflokk
torpar
SUBSTANTIV
Jamfør svensk
husmann
torpedonett
SUBSTANTIV
Metallnett til vern mot torpedoar
torpedo
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, engelsk, av latin torpere ‘vere stiv, lam’, etter namnet på ei slekt elektriske skatefiskar
Sjølvdrive undervass-prosjektil
Skipet er råka av ein torpedo