wordify
bokmålsordboka
husmann
SUBSTANTIV
Norrønt húsmaðr
Om eldre forhold: mann som får bruke et stykke jord av en gårdbruker mot visse plikter, særlig arbeidsplikt
I overført betydning, særlig i flertall: folk som må underordne seg andre
Vi godtar ikke en avtale som gjør oss til husmenn i vårt eget land
husmannsfolk
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: folk på husmannsplass
Foreldrene var fattige husmannsfolk
husmannsgutt
SUBSTANTIV
husmannskost
SUBSTANTIV
Tradisjonell kost
Kaféen serverer husmannskost
Han vil gjerne ha norsk husmannskost, som kjøttkaker og pyttipanne
nynorskordboka
husmann
SUBSTANTIV
Norrønt húsmaðr
Om eldre forhold: mann som får bruke eit stykke jord av ein gardbrukar mot visse plikter, særleg arbeidsyting
I overført tyding, særleg i fleirtal: folk som må underordne seg andre
Vi godtek ikkje ei avtale som gjer oss til husmenn i eige land
husmannsbruk
SUBSTANTIV
husmannsplass
husmannsdotter
SUBSTANTIV
husmannsfolk
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: folk på husmannsplass
Foreldra var fattige husmannsfolk