bokmålsordboka
tokar
SUBSTANTIV
Gresk tokharoi, sanskrit tukhara
Person av et sentralasiatisk folk som rundt Kristi fødsel gikk inn i Persia og det nordvestlige India
Person av et sentralasiatisk folk som holdt til i det nordvestlige Kina 500–1000 e.Kr.
tokarisk
SUBSTANTIV
Utdødd indoeuropeisk språk som er overlevert i håndskrifter funnet i det nordvestlige Kina
tokarisk
ADJEKTIV
Som gjelder tokarisk
nynorskordboka
tokarisk
SUBSTANTIV
Utdøydd indoeuropeisk språk som er overlevert i handskrifter funne i det nordvestlege Kina
tokarisk
ADJEKTIV
Som gjeld tokarisk
tok
SUBSTANTIV
Svensk
Dum, galen person, tulling, tosk
toke
SUBSTANTIV
Av tok
tok, tosk; sein person