bokmålsordboka
tokaier
SUBSTANTIV
Søt (hvit) dessertvin fra Tokaj i Ungarn
tokammersystem
SUBSTANTIV
System med folkerepresentasjon i to kamre som er valgt hver for seg og treffer avgjørelser uavhenging av hverandre
tokar
SUBSTANTIV
Gresk tokharoi, sanskrit tukhara
Person av et sentralasiatisk folk som rundt Kristi fødsel gikk inn i Persia og det nordvestlige India
Person av et sentralasiatisk folk som holdt til i det nordvestlige Kina 500–1000 e.Kr.
tokarisk
SUBSTANTIV
Utdødd indoeuropeisk språk som er overlevert i håndskrifter funnet i det nordvestlige Kina
nynorskordboka
tok
SUBSTANTIV
Same opphav som tok
På tok
Galen, toskete
tok
SUBSTANTIV
Svensk
Dum, galen person, tulling, tosk
tokaiar
SUBSTANTIV
Søt (kvit) dessertvin frå Tokaj i Ungarn
tokammersystem
SUBSTANTIV
System med folkerepresentasjon i to kammer som er sette saman ulikt eller valde kvar for seg