wordify
bokmålsordboka
tit, tite
SUBSTANTIV
Kanskje opphavlig ‘noe lite’
Særlig i sammensetninger: liten fugl, særlig meis
Talgtit, tertit, fjelltit
Liten fisk, særlig halvvoksen ørret aure eller
nynorskordboka
titeville
SUBSTANTIV
vingling; rådløyse
titevill
ADJEKTIV
Samanheng med tit
ustø, vinglete