wordify
bokmålsordboka
meis
SUBSTANTIV
Norrønt meiss m
Vidjekurv til kløvsal eller til å bære på ryggen; grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
Kløvmeis
Bæreramme til ryggsekk
Bakmeis
meis, meise
SUBSTANTIV
Tysk Meise
Liten spurvefugl i familien Paridae
Blåmeis, kjøttmeis
KFUK-speider mellom sju og ti år; jamfør ulvunge
meisel
SUBSTANTIV
Tysk Meissel, samme opprinnelse som norrønt meitill; jamfør meite
Kileformet stålverktøy med egg til bearbeiding av tre, stein og metall
nynorskordboka
meis, meise
SUBSTANTIV
Tysk Meise, jamfør norrønt meisingr
Liten sporvefugl i familien Paridae, til dømes blåmeis og kjøtmeis
KFUK-speidar mellom sju og ti år; jamfør ulvunge
meis
SUBSTANTIV
Norrønt meiss m
Vidjekorg til kløvsal eller til å bere på ryggen; grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
Kløvmeis
Bereramme til ryggsekk
Bakmeis
Person som det er lite ved
meisel
SUBSTANTIV
Tysk Meissel, same opphav som norrønt meitill; av meite
Kileforma stålverktøy med egg som ein arbeider i tre, stein eller jern med ved hjelp av ein hamar