wordify
bokmålsordboka
tinte
SUBSTANTIV
Kanskje beslektet med norrønt dyntr ‘slag, støt’
Blæreformet bendelormslarve; byll (i svinekjøtt)
tine
VERB
Norrønt þíðna
Transitivt: få frossen væske til å smelte
Tine isen
Tine frosne rør
Tine (opp) kjøtt (gi det en temperatur på over 0 °C)
Intransitivt: smelte, bråne
Sola får snøen til å tine
Om person:
Tø opp
Tine opp
tine
VERB
Norrønt tína
Plukke, riste fisk ut av garn
Rense tresket korn
nynorskordboka
tinte
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt dyntr ‘slag, støyt’
Bendelmakk i utviklingsstadiet mellom larve og kjønnsmoge dyr; uverksam, væskefylt blære som ofte finst i muskulaturen til eit vertsdyr
tine
VERB
Norrønt þíðna
Transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform; smelte
Tine isen
Med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
Tine frosne røyr
Med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
Tine (opp) frose kjøt
Intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform; smelte, bråne
Isen tiner snart
Sola får snøen til å tine
Om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
Det frosne kjøtet tinte litt om senn
Om person:
Tø opp
Tine opp
tine
VERB
Norrønt tína
Plukke, riste fisk ut av garn
Skilje snerpet frå byggkornet, reinske treskt korn
Ta nøtta or hamsen