wordify
bokmålsordboka
tine
SUBSTANTIV
Gjennom fransk ‘balje, spann’, fra latin tina ‘vinfat’
Oval eller rund treeske med bærehåndtak i lokket, opprinnelig til å frakte mat i
Gamle tiner er blitt antikviteter
Smørtine
tine
VERB
Norrønt þíðna
Transitivt: få frossen væske til å smelte
Tine isen
Tine frosne rør
Tine (opp) kjøtt (gi det en temperatur på over 0 °C)
Intransitivt: smelte, bråne
Sola får snøen til å tine
Om person:
Tø opp
Tine opp
tine
VERB
Norrønt tína
Plukke, riste fisk ut av garn
Rense tresket korn
nynorskordboka
tenar, tennar, tinar
SUBSTANTIV
Norrønt þinurr
Hard (bøyeleg) ved
tinarfuru, tenarfure, tenarfuru, tennarfure, tennarfuru, tinarfure
SUBSTANTIV
Furu med tinarved
tenargran, tennargran, tinargran
SUBSTANTIV
Gran med tinarved