bokmålsordboka
times
VERB
Norrønt tímask; beslektet med time
Foreldet: hende, vederfares
timecharter, timesjarter
SUBSTANTIV
Av engelsk time ‘tid’ og charter ‘dokument’
(kontrakt om) leie av et skip for et lengre tidsrom, tidsbefraktning
Skipet går i timecharter
nynorskordboka
timast
VERB
Norrønt tímast; sjå time
Hende (for), lykkast
Det timdest han å sjå enda ein vår