wordify
bokmålsordboka
timbal
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra arabisk egentlig ‘pauke’
Metalltromme uten underskinn
Postei kokt i vannbad i en liten, høy form
I sammensetninger: porsjonsform
timbalis
SUBSTANTIV
Porsjon dessertis
timbre
SUBSTANTIV
Fransk ‘klokke’, opphavlig gresk tympanon ‘tromme’
Om stemme: klangfarge
time
SUBSTANTIV
Norrønt tími ‘tid, gang’
Tidsavsnitt på 60 minutter
Gå ut en times tid (ca. en time)
Tjene 300 kr (i) timen
Fartsgrensen er 50 km i timen
åtte timers (arbeids)dag
Klokketime
De små timer
Timene etter midnatt
Undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
Norsktime, spilletime
Bråke i timen
(mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
Jeg trodde min siste time var kommet
I uttrykket
I ellevte time
(etter Matt 20,6–16) i siste liten
På timen
øyeblikkelig, på (flyende) flekken
Avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
Få, bestille time hos frisøren
Jeg har time hos legen kl. 2
nynorskordboka
tim
SUBSTANTIV
Av timje
timd
timbal
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå arabisk eigenleg ‘pauke’
Postei kokt i vassbad i ei lita, høg form
I samansetningar: porsjonsform
timbalform
SUBSTANTIV
timbalis
SUBSTANTIV