wordify
bokmålsordboka
tilfeldig
ADJEKTIV
Av tilfelle
Som kanskje skjer, vilkårlig
En tilfeldig forbipasserende, saksbehandling
Tilfeldige jobber (strøjobber)
Tilfeldig utvalg
Utvalg der alle (gjenstander eller personer) har like store (statistiske) sjanser til å bli representert
tilfeldighet
SUBSTANTIV
tilfeldigvis
ADVERB
tilfeldig utvalg
Utvalg der alle (gjenstander eller personer) har like store (statistiske) sjanser til å bli representert; Se: tilfeldig
nynorskordboka
tilfeldig
ADJEKTIV
Frå tysk zufällig; jamfør tilfelle
Som ikkje er fast eller regelbunden; som hender ved eit tilfelle
Få seg eit tilfeldig arbeid
Som går føre seg på måfå; planlaus, som det fell seg, vilkårleg
Eit tilfeldig valt døme
Tilfeldig utval
Der alle (ting el. personar) har like store sjansar til å bli med
tilfeldigvis
ADVERB
Jamfør tilfelle og -vis
Ved eit tilfelle
Tilfeldigvis var eg til stades
tilfeldig utval
Der alle (ting el. personar) har like store sjansar til å bli med; Sjå: tilfeldig