wordify
bokmålsordboka
terreng
SUBSTANTIV
Fransk terrain, jamfør latin terra ‘jord’
Lende, (fri) mark
Vanskelig, tungt, åpent terreng
Huset lå fint til i terrenget
Skiterreng, jaktterreng
I overført betydning:
Ligge lavt i terrenget
Også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
Vinne terreng
Ha framgang
Tape terreng
Ha tilbakegang
terrengløp
SUBSTANTIV
Kappløp i vekslende terreng
terrengløype
SUBSTANTIV
Løype for terrengløp
terrengsykkel
SUBSTANTIV
Norsk ord for engelsk off-road bike
Solid sykkel med brede dekk og mange gir
nynorskordboka
terre
SUBSTANTIV
Norrønt þerrir ‘tørk(ing)'
Tørking; tørkevêr
Høyterre
Før: kasse til å tørke korn i
Brisk på veggen attmed skorsteinen; hjell
terre
VERB
Norrønt þerra
Om vêr, vind: tørke
Vinden terrar høyet
terre
VERB
Norrønt terra
Gjere arg, øse opp
Mæle imot; kjekle
terreng
SUBSTANTIV
Fransk terrain, av latin terra ‘jord’
Lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
Jaktterreng
Skiterreng
Skogsterreng
Ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng
Huset låg fint til i terrenget
òg i overført tyding:
Det politiske terrenget
Liggje lågt i terrenget
Ikkje markere seg
Område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
Sondere terrenget (sjå sondere)
Tape terreng
Miste makt, popularitet og liknande
Vinne terreng
Ha framgang, styrkje stillinga si