wordify
bokmålsordboka
terne
SUBSTANTIV
Norrønt þerna
Middelsstor fugl med langt, spisst nebb, spisse vinger og hale med kløft, av familien Sternidae
terne
SUBSTANTIV
Norrønt þerna, av lavtysk derne
Om eldre forhold: kammerpike
Jente eller kvinne som ledsager en prinsesse eller en skjønnhetsdronning; brudepike
ternete, ternet
ADJEKTIV
Beslektet med terning
Rutet, med spetter
Et ternete lommetørkle
Blåternete
nynorskordboka
terne
SUBSTANTIV
Norrønt þerna
Mellomstor fugl som høyrer til underfamilien terner; jamfør terne
I fleirtal: underfamilie i måsefamilien; Sterninae
terne
SUBSTANTIV
Norrønt þerna av, lågtysk derne
Om eldre forhold: ung tenestekvinne (hos fornemt herskap)
Om eldre forhold: ung jente (frå overklassa)
Ung kvinne i følgjet til ei kvinne av høg byrd eller som skal ærast
Ternene til brura
Så kom prinsessa med ternene sine
ternete
ADJEKTIV
Samanheng med terning
terningforma
Ternete mønster, felt i tøy