wordify
bokmålsordboka
temperament
SUBSTANTIV
Fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskene
Grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
Det å være livlig eller oppfarende
Ha temperament
temperamentsfull
ADJEKTIV
Som har temperament hissig
nynorskordboka
temperament
SUBSTANTIV
Av latin temperamentum ‘blanding (av kroppsvæskene) i rett høve’
Grunnpreg i kjenslelivet til eit individ; karakteristisk måte å vere og reagere på; lynne
Ha eit roleg temperament
Det å vere livleg eller oppfarande; livleg, intenst kjensleliv
Ho har jammen temperament!
temperamentsfull
ADJEKTIV
Som har temperament hissig