wordify
bokmålsordboka
telt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som tjeld
Hus av kunststoff, seilduk, skinn eller lignende som er spent over stenger og oftest stivet opp med barduner
Sirkustelt, firemannstelt, fjelltelt
Sette opp, slå opp telt
Holde seg ved teltene
Være nær forlegningen eller hjemme
teltduk
SUBSTANTIV
Duk som en lager telt av
telthus
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: depot for militært utstyr
teltknapp
SUBSTANTIV
øverste ende på en teltstang
nynorskordboka
telt
SUBSTANTIV
Lågtysk; same opphav som tjeld
Provisorisk opphaldsrom eller hus av kunststoff, seglduk, skinn eller liknande som er spent over stenger og oftast stiva opp med bardunar
Svensketelt
Tomannstelt
Setje, slå opp telt
Halde seg ved telta
Vere nær forlegningen el. heime
teltbotn
SUBSTANTIV
Botn i telt; teltgolv
teltduk
SUBSTANTIV
duk i telt eller til å lage telt av
teltdør
SUBSTANTIV
teltopning