wordify
bokmålsordboka
teater
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, tysk, opphavlig fra gresk av theasthai ‘se (på)'
Hus eller utendørsanlegg med tilskuerplasser og scene som er bygd for framføring av skuespill, opera eller lignende
Gå i teateret
Stykket egner seg ikke for teateret (til å bli oppført som skuespill)
Spille teater
Opptre som skuespiller; i overført betydning: gjøre seg til, overdramatisere
Teatervirksomhet
Omreisende, oppsøkende teater
Scenekunst
Dra til London for å se teater
Amfiteater, nasjonalteater, fjernsynsteater
teatergjenger
SUBSTANTIV
Se -gjenger
Person som går ofte og gjerne i teater
teatersesong
SUBSTANTIV
Sesong da et teater gir forestillinger, spillesesong
teatersport
SUBSTANTIV
Form for teater der en konkurrerer i improvisasjon
Teatersport er en engasjerende form for improvisasjonsteater der alt kan skje
nynorskordboka
teater
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, tysk, frå gresk av theasthai ‘sjå (på)'
Hus eller utandørsanlegg med tilskodarplassar og scene som er bygd for framføring av skodespel, opera eller liknande
Amfiteater
Dokketeater
Gå i teateret
Stad for viktige hendingar; skodeplass
Institusjon, føretak som driv med å framføre skodespel, revyar og liknande
Nasjonalteater
Revyteater
Oppsøkjande teater
Drive eit teater
Skrive for teateret
Scenekunst, dramatisk kunst
Godt teater
Spele teater
òg overf: opptre som skodespelar, bruke fakter, gjere seg til el. skape seg
Dramatisk dikting, skodespellitteratur skapt av ein viss forfattar eller i eit visst land
Ibsens teater
Absurd teater
teaterbesøk
SUBSTANTIV
Det å vere til stades på ei teaterframsyning; teatervitjing
Mengd av folk som går i teateret
Teaterbesøket aukar stadig
teaterbåt
SUBSTANTIV
Båt, skip som teaterselskap reiser rundt med for å gje framsyningar om bord
teaterframsyning
SUBSTANTIV
Framsyning, framføring av eit skodespel i teater