wordify
bokmålsordboka
tartar, tatar
SUBSTANTIV
Norr. tattarar m flertall, opphl av tata, tyrkisk navn på en mongolsk folkestamme, r-en fra gr Tartaros ‘helvete’, besl med tater
Person som hører til visse tyrkiske folk ved Volga, på Krim og i Aserbajdsjan
tartargås, tatargås
SUBSTANTIV
rustand
tartarsmørbrød, tatarsmørbrød
SUBSTANTIV
smørbrød med skrapt, rått oksekjøtt, løk og eggeplomme; biff tartar
nynorskordboka
tartar, tatar
SUBSTANTIV
Norr. tattarar fleirtal; opph av tyrkisk tata, nemning for mongolsk folkestamme; frå gr. Tartaros ‘helvete’; smh med tater
Person som høyrer til visse tyrkiske folk på Krim, i Tataria i Russland og i ymse mindre strøk i Sibir
tartarsmørbrød, tatarsmørbrød
SUBSTANTIV
brødskive med rått, skrapa oksekjøt, rå lauk og rå eggeplomme
tart
SUBSTANTIV
Norrønt tartr
Liten laks; svele