wordify
bokmålsordboka
tante
SUBSTANTIV
Tysk, fra fransk barnespråk ta ante ‘din tante’, av latin amita ‘fars søster’; beslektet med amme
Fars eller mors søster (eller svigerinne), faster eller moster; grandtante
I sammensetninger: kvinne som arbeider med barn
Barnetimetante, barnehagetante
tantetegning
SUBSTANTIV
Det å tegne aksjer eller lignende i andres navn
tantebarn
SUBSTANTIV
Barn som en er tante til; jamfør nevø og niese
tanteunge
SUBSTANTIV
tantebarn
nynorskordboka
tante
SUBSTANTIV
Tysk, fransk, opphavleg frå latin amita, med tillegg av t- truleg frå barnespråk; samanheng med amme
Syster (eller versyster) til far eller mor; faster; moster; jamfør fillet-, grandt-
Kvinne i posisjon som minner om tante
Barnetimetante
Leiketante
Parktante
Eldre kvinne i høve til yngre menneske
tanteteikning
SUBSTANTIV
Det å teikne aksjar i namnet til slekt og vener
tantebarn
SUBSTANTIV
Barn som ein er tante til; jamfør nevø og , niese
tantete
ADJEKTIV
gammalmodig, gamalmodig
Med overdriven omsorg