wordify
bokmålsordboka
takt
SUBSTANTIV
Latin tactus ‘berøring, følelse, virkning’
Om mennesker: rytmisk bevegelse, regelmessig gange
Komme ut av takt(en)
Ta, holde takten
Gå, ro i (rask, langsom) takt
I uttrykk som
Vise gode, friske, lovende takter
Om forbrenningsmotor: bevegelse som utføres under gang
Rytmisk lyd, rytmiske forhold i musikk og tale
Vogge i takt med skinneskjøtene, melodien
Enhet som et musikkstykke kan deles inn i (egentlig om dirigentens slag med taktstokken mot bordet)
Slå takten
taktart
4/4 takt skrives ofte C
Litt. versefot
takt
SUBSTANTIV
Fra engelsk; samme opprinnelse som takt
Følelse for hva som passer seg i omgang med andre mennesker
Takt og tone
taktart
SUBSTANTIV
Av takt
Rytmisk preg, takt
taktekker
SUBSTANTIV
Av tak
Person (håndverker) som tekker tak
nynorskordboka
takt
SUBSTANTIV
Latin tactus ‘røring’
Rytmisk rørsle, gang
Kome ut av takt
Ta, halde takta
Gå, ro i (rask, langsam) takt
tendens
eigenskap
Syne gode, friske, lovande, nye takter
Rytmisk lyd
Vogge i takt med melodien, toget
I takt med
Til same tid, i same rytme som
Tidseining som eit musikkstykke kan delast inn i; grunnskjema for noteverdiar og aksentar som tener som skjelett for rytmen, og som finst gjennom (ein del av) eit musikkstykke
Ein vals går i 3/4 takt
Dirigenten slår takta
Grafisk attgjeving av ei takt rom mellom to loddbeine strekar i noteskrift
Minste (tids)eining som ei fast oppatt-teken (rytmisk) rørsle finst i; (verse)fot
takt
SUBSTANTIV
Frå engelsk tact; same opphav som takt
Finkjensle, sans for kva som høver i omgang med andre
Takt og tone
taktekkjar, taktekkar
SUBSTANTIV