bokmålsordboka
takst
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra fransk taxe, av middelalderlatin taxa; jamfør taksere
Taksering
Holde takst
Pris som er fastsatt ved takst (1)
Kjøpe, selge til takst
Branntakst, skattetakst
Pris for visse ytelser, avgift
Takstene på fraktruten
Det er fast takst at han ser innom på vei hjem
takstgrense
SUBSTANTIV
Grense for hvor langt en kan kjøre eller sende frakt etter en takst
takstmann
SUBSTANTIV
Person som er oppnevnt til å fastsette takst
takstol
SUBSTANTIV
Rammeformet del av en takkonstruksjon på tvers av mønet, takbærende sperreverk
nynorskordboka
takst
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå mellomalderlatin taxa; sjå taksere
Pris som er fastsett ved takst (1)
Branntakst
Odelstakst
Skattetakst
Betale etter takst
Selje til, over, under takst
Fast pris for visse ytingar
Busstakst
Drosjetakst
Det er fast takst
takstein
SUBSTANTIV
Taktekkingsmateriale av firkanta eller runda stykke av skifer, tegl, betong eller liknande
takstgrense
SUBSTANTIV
Grense for kor langt ein kan køyre eller sende frakt til ein viss takst
takstmann
SUBSTANTIV
Person som er oppnemnd til å taksere; taksator