wordify
bokmålsordboka
sykkel
SUBSTANTIV
Fra engelsk forkorting av bicycle, egentlig ‘tohjuler’; samme opprinnelse som syklus
Kjøreredskap med (vanligvis) to hjul etter hverandre
Tråsykkel, racersykkel, motorsykkel
Trehjulssykkel
sykkelritt
SUBSTANTIV
Konkurranse på sykkel
sykkelrytter
SUBSTANTIV
Syklist, særlig om en som driver konkurransesykling
sykkelstall
SUBSTANTIV
skur til å sette sykler i
nynorskordboka
sykkel
SUBSTANTIV
Frå engelsk forkorting for bicycle eigenleg ‘tohjular’; same opphav som syklus
Køyregreie som til vanleg har styre, to hjul og pedalar
Damesykkel
Herresykkel
Motorsykkel
Racersykkel
Trehjulssykkel
Trøsykkel
sykkelhjul
SUBSTANTIV
Hjul på ein sykkel
sykkelløp, sykkellaup
SUBSTANTIV
Tevling på sykkel