bokmålsordboka
svir
SUBSTANTIV
Av svire
Turing, festing
Leve et vilt liv med drikk og svir
Utsøkt nytelse, fryd
Det var en ren svir å høre orkesteret
Det skal være meg en sann svir
svirebror
SUBSTANTIV
Drikkebror, turebasse
svirelag
SUBSTANTIV
svirydningsbruk
SUBSTANTIV
Av bruk
Korndyrking på en sve
nynorskordboka
svir
SUBSTANTIV
Av svire
Leve eit vilt liv med drikk og svir
Stor nyting, fryd, vellyst
Det var rein svir å høyre songen
Det skal vere meg ein sann svir
svirebror
SUBSTANTIV
svirelag
SUBSTANTIV
Drikkegilde, fyllefest
svirp
SUBSTANTIV
Fart og sprekleik
Snøgt, svingande slag
Gje hesten ein svirp med svepa