wordify
bokmålsordboka
superlativ
SUBSTANTIV
Latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'
I grammatikk: høyeste grad ved gradbøyning av adjektiv og adverb; jamfør positiv og komparativ
‘best’ er superlativ av ‘god’
Absolutt superlativ (superlativ som viser høy grad, uten sammenligning (for eksempel ‘med største fornøyelse’) ; se absolutt)
superlativ
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som superlativ
Sterkt (rosende) ord eller uttrykk
Kritikerne tok fram superlativene
superlativisk
ADJEKTIV
Som står i superlativ
Et adjektiv i superlativisk form
sterk, overdreven
En superlativisk omtale
nynorskordboka
superlativ
SUBSTANTIV
Latin (gradus) superlativus ‘den høgaste (grada)'
I grammatikk: høgaste grad ved gradbøying av adjektiv og adverb; jamfør positiv og komparativ
«rikast» er superlativ av «rik»
superlativ
SUBSTANTIV
Same opphav som superlativ
Sterkt (rosande) ord eller uttrykk
Kritikarane tok fram superlativa
superlativisk
ADJEKTIV
Som står i superlativ
Eit adjektiv i superlativisk form
overdriven, sterk
Ei superlativisk omtale