bokmålsordboka
suggerere
VERB
Latin egentlig ‘legge noe under noe annet’
Påvirke en person psykisk slik at en kan framkalle forskjellige psykiske tilstander uten hans eller hennes vilje
La seg suggerere til å tro, gjøre noe
Som adjektiv i presens partisipp:
Musikken hadde en suggererende virkning
nynorskordboka
suggerere
VERB
Latin eigenleg ‘leggje noko under noko anna’
Påverke åtferda og dei psykologiske opplevingane hos ein person med å spele på kjenslene i staden for å tale til fornufta hos vedkomande; innbille
La seg suggerere til å tru, gjere noko
I presens partisipp:
Musikken hadde ein suggererande verknad