wordify
bokmålsordboka
støv
SUBSTANTIV
Lavtysk stof
Små, lette fnugg, partikler
Tørke støv
Divanen står bare og samler støv
Langs grusveier blir det mye støv
Ryste støvet av sine føtter ((blant annet Matt 10,14, gammel oversettelse) bryte opp (fra et sted))
Blåse, tørke støvet av noe (ta fram igjen)
Støvets år
Den høye alderdom
Bøye seg i støvet for
Gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
Fint pulver
Kullstøv, diamantstøv
støvbrett
SUBSTANTIV
feiebrett
støvbærer
SUBSTANTIV
pollenbærer
støvdrager
SUBSTANTIV
pollenbærer
nynorskordboka
støv
SUBSTANTIV
Lågtysk stof
Små, lette fjom; bos, boss, dumbe
Tørke støv
Langs grusvegane blir det mykje støv
Ha ei finstove som berre står og samlar støv
Blåse, tørke støvet av (ta fram att (noko som har vore lagt til sides))
Bøye seg i støvet for
Syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
I alders støv
I alderdomen
Fint pulver
Gullstøv
støvar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Hund som støvar opp viltet
kløppar
støvberar
SUBSTANTIV
mjølberar
støvbrett
SUBSTANTIV
Av brett
feiebrett