wordify
bokmålsordboka
stør
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som størje
Stor fisk med bruskskjelett og beinplater langs kroppen, av familien Acipenseridae
størhus
SUBSTANTIV
Av norrønt steikarahús
bryggerhus, eldhus
Hus til å bo i på en seter
størje
SUBSTANTIV
Norrønt styrja
Stor fisk som ligner kjente, mindre fiskeslag
Håstørje, laksestørje, makrellstørje, sildestørje
størknepunkt
SUBSTANTIV
Temperatur da et flytende, smeltet stoff størkner
nynorskordboka
stør
SUBSTANTIV
Same opphav som størje
Stor fisk med bruskskjelett og beinplater langs kroppen, i familien Acipenseridae
stør
ADJEKTIV
Norrønt stirðr
Ikkje bøyeleg; keiveleg, lemster, stiv, stør
Vere stiv og stør i heile kroppen
Vere stør etter ein lang tur
storknepunkt, størknepunkt
SUBSTANTIV
Temperatur da eit (flytande, smelta) stoff storknar
størje
SUBSTANTIV
Norrønt styrja;
Stor fisk som liknar kjende, mindre fiskeslag
Håstørje
Makrellstørje
Sildestørje
Stør