wordify
bokmålsordboka
stol
SUBSTANTIV
Norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’
Møbel til å sitte på
Sette en stolen for døren (tvinge en til et valg)
Falle mellom to stoler (passe verken til det ene eller det andre formål)
Pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
I sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
Kongestol, bispestol, domstol
Stikke noe under stol
Skjule, fortie noe
Mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
Prekestol, talerstol, lærestol
Presten stod alt på stolen
Bærende ramme, stativ til noe
Vevstol, takstol
Brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
stola
SUBSTANTIV
Latin ‘lang kjole’
Bredt skulderbånd som geistlige bærer under embetshandling
Stykke av kostbart stoff eller pelsverk til å ha over skuldrene
Minkstola
stolbein, stolben
SUBSTANTIV
bein på stol
nynorskordboka
stol
SUBSTANTIV
Norr. stóll; truleg smh med stå
Møbel til å sitje på
Barnestol
Kjøkenstol
Korgstol
Kubbestol
Lenestol
Liggjestol
øyrestol
Setje seg på ein stol
Falle mellom to stolar (òg: høve korkje til det eine el. det andre)
Setje ein stol for døra (òg: tvinge ein til å velje)
Stikke under stolen
Teie med (noko), løyne(noko)
I sms: symbol på embete, makt, vyrdnad
Bispestol
Domstol
Kongestol
Særleg i sms: opphøgd stad, plattform til å tale frå
Lærestol
Preikestol
Talarstol
Presten stod alt på stolen
Berande ramme, stativ til noko
Takstol
Vevstol
Brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
Stolen på ei fele
stola
SUBSTANTIV
Latin ‘lang kjole’
Breitt skulderband som geistlege ber under embetshandlingar
Stykke av kostesamt stoff eller pelsverk til å ha over skuldrene
Minkstola
stolbein
SUBSTANTIV
stolfot
stolfot
SUBSTANTIV
fot på ein stol