bokmålsordboka
stek, steik
SUBSTANTIV
Norrønt steik
(stekt) større stykke kjøtt, særlig av lår- eller skinkeparti
Spise stek til middag
Dyrestek, oksestek, svinestek
stek, steik
SUBSTANTIV
Sterk varme, særlig fra sola
Arbeide midt i steken
Den som vil være med på leken, må også tåle, smake steken (den som vil være med på noe, må også finne seg i de ubehageligheter som følger med)
stekefat, steikefat
SUBSTANTIV
Stort fat til å servere stekt mat på
stekefisk, steikefisk
SUBSTANTIV
(mindre) fisk som passer til å steke; fisk som er stekt
nynorskordboka
stekke
SUBSTANTIV
Norrønt stekkr m ‘inngjerding til lam’
stekke, stekkje
VERB
Av stakk