wordify
bokmålsordboka
starte
VERB
Fra engelsk egentlig ‘fare av sted’
Begynne, sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
Startnummer 1 starter nå
Han starter ikke i dag (deltar ikke)
Begynne (på) tur, virksomhet eller lignende
Vi starter klokka 8 i morgen
Starte opp
Starte (på) studiene til høsten
Begynne å gå, virke
Motoren ville ikke starte
Sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
Det tok lang tid å få startet alle løperne
Starte løpet, feltet
Sette i gang, få i gang
Starte bilen
Starte en avis, en forretning
Starte opp (med) noe
starter
SUBSTANTIV
Person som gir startsignal under idrettskonkurranse
Innretning til å starte maskin, motor med
Trykke på starteren
Selvstarter
starte fra scratch
Også i overført betydning: begynne forfra igjen; Se: scratch
starte fra strek
Om veddeløpshest: starte uten handikap; Se: strek
nynorskordboka
starte
VERB
Frå engelsk eigenleg ‘fare av stad’; samanheng med sterte og styrte
Byrje, setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
Førstemann startar no
Ho startar ikkje i dag (ho er ikkje med i tevlinga)
Byrje å gå, verke
Motoren ville ikkje starte
Byrje (på) ein tur, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
Vi startar kl. 8 i morgon
Starte opp
Starte (på) studia til hausten
Få deltakarar av stad i ei idrettstevling
Det tok lang tid å få starta alle løparane
Starte feltet, løpet
Få eller setje i gang
Starte bilen
Starte ei avis, forretning
Starte opp (med) noko
starte
VERB
Sterte
starte frå scratch
òg overf: byrje på nytt igjen; Sjå: scratch
starte frå strek
Om veddeløpshest: starte utan handikap; Sjå: strek