wordify
bokmålsordboka
stapel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som stabel; støpul
opplagsplass; stapelplass
stapelplass
SUBSTANTIV
Større handelsplass
stapelvare
SUBSTANTIV
Massevare, særlig råvare, som omsettes på verdensbørsene og lagres og transporteres i store mengder
Stapelvarer som fiskemel og olje
nynorskordboka
stapel
SUBSTANTIV
Lågtysk; same opphav som stabel og stopul
stabel
opplagsplass; stapelplass
stapelplass
SUBSTANTIV
Større handelsplass
stapelvare
SUBSTANTIV
Massevare, særleg råvare, som skal omsetjast på dei store børsane og lagrast og transporterast i store mengder
Stapelvarer som fiskemjøl og olje