wordify
bokmålsordboka
sprinter
SUBSTANTIV
En som løper sprintdistanser
sprint
SUBSTANTIV
Se sprinte
Kortdistanseløp
Være best i sprint, på sprinten
sprinte
VERB
Av engelsk sprint; samme opprinnelse som sprette
Løpe sprint; løpe i full fart
Sprinte for å komme i hus før regnet
nynorskordboka
sprintar
SUBSTANTIV
Person som tevlar i, spring sprintdistansar
sprint
SUBSTANTIV
Sjå sprinte
Kort løp (til fots, på skeiser, ski, sykkel eller med hest)
Vere best i sprint, på sprinten
sprinte
VERB
Engelsk sprint; same opphav som sprette
Tevle i sprint; springe i full fart
Sprinte i hus før regnet kjem