wordify
bokmålsordboka
sport
SUBSTANTIV
Engelsk av foreldet disport, gjennom gammelfransk, fra latin ‘moro, atspredelse’
Fritidsbeskjeftigelse; kroppsøving, idrett
Motorsport, seilsport, travsport, fjellsport, skisport, skøytesport, svømmesport
Noe som er spennende, populært
Epleslang er en yndet sport
Det gikk sport i å ha den fineste hagen (en konkurrerte om)
sportel
SUBSTANTIV
Latin sportula ‘liten kurv, gave’
Avgift til statskassen eller en tjenestemann for visse offentlige forretninger
sportell
SUBSTANTIV
Av sport og hotell; jamfør motell
Enkelt, rimelig hotell der det er god anledning til å drive sport og friluftsliv
sportsantrekk
SUBSTANTIV
Antrekk som passer til sports- og turbruk
nynorskordboka
sport
SUBSTANTIV
Engelsk av disport, gjennom gammalfransk, frå latin eigenleg ‘moro, tidtrøyte’
Samnemning på ymse former for kroppsøving, idrett og fritidssyssel
Klatresport
Motorsport
Seglsport
Skisport
Travsport
Drive med sport og idrett
Noko som er populært eller spennande
Epleslang er ein utbreidd sport
Det gjekk sport i innsamlinga
sportel
SUBSTANTIV
Latin sportula ‘lita korg, gåve’
Avgift til statskassa eller ein tenestemann for visse offentlege tenester
sportell
SUBSTANTIV
Av sport og hotell; jamfør motell
Enkelt, rimeleg hotell der det er godt høve til å drive sport og friluftsliv
sportsartikkel
SUBSTANTIV
Artikkel, ting til å drive sport i eller med