wordify
bokmålsordboka
idrett
SUBSTANTIV
Norrønt íþrótt
Kroppsøving, sport som krever kroppslig dyktighet, styrke og/el. utholdenhet
Drive idrett
Idretten trenger større bevilgninger (det organiserte idrettsarbeidet)
Om eldre forhold, spøkefullt: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
idrettsanlegg
SUBSTANTIV
idrettsbragd
SUBSTANTIV
idrettsenke
SUBSTANTIV
Gift eller samboende kvinne som er mye alene fordi mann eller samboer er opptatt med idrettskonkurranser og trening
nynorskordboka
idrett
SUBSTANTIV
Norrønt íþrótt
Kroppsøving, særleg slik som krev lekamleg styrke og dugleik; jamfør sport
Drive idrett
Idretten treng større løyvingar (det organiserte idrettsarbeidet)
I eldre mål: form for åndeleg eller lekamleg verksemd
Dei gamle idrettane holmgang og diktekunst
idrettsanlegg
SUBSTANTIV
Anlegg (hoppbakke, symjehall eller liknande) der det kan drivast idrett
idrettsbragd
SUBSTANTIV
idrettsenke, idrettsenkje
SUBSTANTIV
Gift kvinne som er mykje aleine fordi mannen er oppteken med idrettstevlingar og trening