wordify
bokmålsordboka
spett
SUBSTANTIV
Beslektet med spidd og spiss
Spiss stang av jern
Bryte opp stein med spett
spett, spette
SUBSTANTIV
Norrønt spætr
spettefugl; hakkespett
spette
SUBSTANTIV
Av spette
rødspette
nynorskordboka
spett
SUBSTANTIV
Same opphav som spit
Jernstong med kileforma spiss
Bryte laus stein med spett
spett
SUBSTANTIV
Samanheng med norrønt spotti ‘stykke’
(farge)flekk
Egget var grågrønt med mørke spettar
spett, spette
SUBSTANTIV
Norrønt spætr; kanskje samanheng med spik
spettefugl; hakkespett
spette
SUBSTANTIV
Av spett
raudspette