wordify
bokmålsordboka
spant
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk, eller lavtysk; beslektet med spenne
Innvendig ribbe mellom kjøl og reling i båt- eller skipsskrog
spante
VERB
Sette spant på
spane
VERB
Fra svensk
Om politi: speide, være på utkikk (på offentlig sted)
spinne
VERB
Norrønt spinna
Tvinne, lage tråd
Spinne lin, ull, garn
dikte
Spinne legender
Spinne sammen noe
Dikte opp
Spinne videre på
Utvikle (noe), tvære ut, fantasere rundt
Surre, dure svakt
Motoren spant jevnt og fint
Gå rundt (uten å få feste)
Bakhjulene spant i søla
Flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
nynorskordboka
spant
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk, eller lågtysk; samanheng med spenne
Kvar av dei bogne ribbene som går parvis frå kjølen til relingane i eit båtskrog
spante
VERB
Setje spant på