wordify
bokmålsordboka
spaner
SUBSTANTIV
Person som spaner
Politiet hadde sine spanere ute
spane
VERB
Fra svensk
Om politi: speide, være på utkikk (på offentlig sted)
nynorskordboka
spanar
SUBSTANTIV
Av spane
Person som spanar
Politiet hadde spanarar ute under demonstrasjonen
spane
VERB
Norrønt spenja ‘dra, lokke’
spenne
spane
VERB
Frå svensk; samanheng med spane
Vere på utkik (på ein offentleg stad); speide
Politiet spanar i narkotikamiljøet