wordify
bokmålsordboka
sonant
SUBSTANTIV
Latin av sonare ‘lyde’
Språklyd som kan danne stavelse alene eller er kjernen i en stavelse (om vokalene og l, r, m, n, ng)
sonoritet
SUBSTANTIV
klangfylde
sonar
SUBSTANTIV
Forkorting for engelsk sound, navigation, ranging ‘lyd, navigasjon, avstand’
Apparat som etter ekkoprinsippet kan bestemme retning og avstand til ting under vann, asdic
sonateform
SUBSTANTIV
Form som er typisk for klassisk sonate; oppbygning av sats i sonate
nynorskordboka
son
SUBSTANTIV
Norrønt sonr, sunr
Avkom, barn av hankjønn, motsett dotter
Dei har ein son og to døtrer
Han er sonen til, åt ein vegarbeidar og ei vaskekone
Jesus
Faderen, Sonen og Den heilage ande
Vere sonen til far sin
Likne opphavet
Mann i høve til det miljøet og den staden han er fødd og oppvaksen
Ein son av folket
sonant
SUBSTANTIV
Latin presens partisipp av sonare ‘lyde’
Språklyd som kan danne ei staving aleine, eller er kjernen i ei staving
Vokalane og konsonantlydane l, m, n, ng og r er sonantar
sonar
SUBSTANTIV
Av sone
Person som sonar
sonar
SUBSTANTIV
Forkorting for engelsk sound, navigation, ranging ‘lyd, navigasjon, fråstand’
Apparat som med ekko registrerer leia og fråstanden til ting under vatn; asdic; jamfør ekkolodd