bokmålsordboka
sogn, sokn
SUBSTANTIV
Norrønt sókn, egentlig ‘det å søke sammen’
Område, distrikt med egen kirke
sognebarn, soknebarn
SUBSTANTIV
Medlem av en menighet
sognebud, soknebud
SUBSTANTIV
Det at presten besøker syke og døende for å gi dem nattverden
sognekall, soknekall
SUBSTANTIV
Av kall
Sogneprests embete
Menighet(er) som betjenes av en sogneprest
nynorskordboka
sognemål
SUBSTANTIV
Målføre frå Sogn
sogning
SUBSTANTIV
Person frå Sogn
Sogningar og fjordingar