wordify
bokmålsordboka
snork
SUBSTANTIV
Av snorke
Snorking, snorkende lyd
Høre snork fra soveværelset
snorkel
SUBSTANTIV
Fra engelsk, eller tysk uvisst opphav
Pusterør for undervannssvømmer
Rør som en neddykket ubåt kan ta inn luft til motorene og slippe ut eksos gjennom
snorke
VERB
Lydord
Lage en rallende, gurglende lyd med ganeseilet når en sover
snorksove
VERB
Av snorke
Sove tungt og snorkende
nynorskordboka
snork
SUBSTANTIV
knurr
snork
SUBSTANTIV
snorking; einskild snorkande lyd
Høyre snork frå soverommet
snorkel
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå tysk; same opphav som snirkel
Pusterøyr for undervassymjarar
Dukke med snorkel og briller
Røyr for lufttilførsel og eksosutslepp på ubåtar
snorkelyd, snorkeljod
SUBSTANTIV
Lyd av snorking