wordify
bokmålsordboka
snekker
SUBSTANTIV
Lavtysk sniddeker, av sniden ‘skjære’; jamfør snei
Håndverker som utfører arbeider i tre
Møbelsnekker, bygningssnekker
snekkerbukse
SUBSTANTIV
Dongeribukse med smekk og seler i kryss bak
snekkerpolitur
SUBSTANTIV
Politur av sprit og skjellakk som brukes på tremateriale
snekkerverksted
SUBSTANTIV
Verksted der snekker arbeider, særlig innrednings- eller møbelsnekker
nynorskordboka
snikkar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk av sniddeken ‘skjere ut’; jamfør snide
Handverkar som driv med trearbeid (av finare slag)
Bygningssnikkar
Møbelsnikkar
snikkararbeid
SUBSTANTIV
Trearbeid som ein snikkar gjer
snikkarfuru, snikkarfure
SUBSTANTIV
Skurdlast av furu som er av særleg god kvalitet og høver til materialar for snikkararbeid