wordify
bokmålsordboka
snerpete, snerpet
ADJEKTIV
Som lett tar moralsk anstøt
En snerpete gammel frøken
snerp
SUBSTANTIV
Riksende lyd som visse fugler lager
Høre åkerriksens snerp
snerp
SUBSTANTIV
Trolig av snarp
Børste øverst på agn hos planter i gressfamilien
Bygg har lange snerp
nynorskordboka
snerpete
ADJEKTIV
Tilgjort fin og atterhalden; som lett blir moralsk støytt; tertefin
Ei snerpete gammal byfrue
snerp
SUBSTANTIV
snerpe