bokmålsordboka
sneie
VERB
Skjære, snitte (på skrå)
Sneie av en skalk
Sneie opp noe
Sneie borti noe
nynorskordboka
sneie
SUBSTANTIV
sneie
VERB
Norrønt sneiða
Hogge, skjere av (på snei)
Sneie og skjere og ete
Sneie av kvisten i eitt hogg
Sneie av osten
Sneie
Snu, svinge til sida; gå på snei
Sneie over gata
Vere spitig i tala; terge
Sneie etter nokon
sneie
VERB
Same opphav som sneie
Kome borti, tett inntil; snerte
Kula har sneia treet
Sneie borti noko
Sneie