wordify
bokmålsordboka
smergel
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, opphavlig fra gresk av smyrizein ‘smøre, polere’; beslektet med smør
Slipemiddel av korund eller karborundum
smergelskive
SUBSTANTIV
Skive som er belagt med smergel
nynorskordboka
smergel
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, opphavleg frå gresk av smyrizein ‘smørje, polere’; samanheng med smør
Slipemiddel av korund eller karborundum
smergelskive
SUBSTANTIV
slipeskive, smergel